Vi tar det i letchi
Når dama på markedet ikke har vekslepenger for mangokjøpet, tar vi det gjerne i letchi. Bra for henne og bra for oss.
I dag har vi vært på Akany Fampandrosoana, institusjonen Anette skal jobbe litt for. Der var det skolestart i dag, og vi var invitert. Litt flaue ble vi plassert på to stoler fremst i lokalet, foran de andre lærerne. Det var ca seksti fnisende fjortenårige jenter som så på da vi ble presentert som herr og fru Berg. Erlend utstøtte et halvhøyt nei, men innså at det ville være for innvikla å forklare der og da. Videre ble vi presentert som norske misjonærer, noe som jo heller ikke stemmer helt. Anette holdt noe som fremsto som en hel liten tale da den ble oversatt av bestyrerinnen, men som på engelsk ikke var mer enn fire-fem setninger. Artig var det, både for herr og fru Berg.
Vi har også laget avtale med en skole, og skal starte opp en engelskklubb der etterhvert. Det blir etter skoletid og et frivillig tilbud til de barna som vil praktisere engelsk. Det skal være to ganger i uka, og det gjør vi sammen. Det er mye opp til oss hvordan vi skal legge opp dette, og det blir spennende å se hvor mange som dukker opp.
Vi har også ordnet med leilighet, og den er fantastisk. Kjempestor og fin, med den flotteste utsikten over Antananarivo som tenkes kan. Det er stor balkong, og den kommer til å bli flittig brukt. Den har også to store soverom, så vi har god plass til gjester!
Vi skal reise på en ukes strandferie på lørdag, og uken etter håper vi å være i gang med språkundervisning og litt jobbing. Det føles som alt ordner seg på beste vis, og vi storkoser oss. Tenk at vi bor her!
Anette og Erlend
Mango og letchi
Manga lager plommesyltetøy
Antananarivo
