Hjelpen kan være nær
Frustrasjonen over hvor vanskelig det gassiske språket kan være har begynt å gå litt over. Vi har ikke videreført samarbeidet med vår tidligere lærerinne, som ikke var den beste (se tidligere innlegg) vi har møtt. Egentlig har vi jo ikke møtt noen andre gassisklærere heller, men nå kan det se ut som om god hjelp er i sikte. Ryktene sier nemlig at Kristin Laugerud muligens tar turen til Antananarivo, og vi har tilbudt henne gull og grønne skoger for å hjelpe oss med dette språket. Hun snakker veldig bra gassisk, er vant med å undervise og skjønner nok bedre enn en gasser hva som er vanskelig for en nordmann. I tillegg er hun veldig godt selskap, så vi krysser fingrene for at hun kommer.
For de som ikke kjenner alle etternavnene til tidligere misjonærer eller misjonærbarn på Madagaskar kan jeg fortelle at Kristin er søster til Erlends første, hvite venn, Yngve. Og hun jobber i kystbyen Tulear, gjennom fredskorpset.
Anette
Kristin Laugerud