Madagaskarblogg

På lørdag var vi i Antsirabe, byen hvor Erlend ble født. Der hadde vi en avtale med Tina, som er Erlend sin bestevenn fra tiden på Madagaskar. De to var masse sammen i de tre årene familien Skjortnes Aano bodde i nærheten av Antsirabe, og Tina er så glad for å møte kameraten sin igjen her på Madagaskar.

Vi syklet til Tinas hus, og fikk hilse på kona og de to ungene hans, og store deler av svigerfamilien. Så tok han oss med til snekkerverkstedet sitt hvor han viste oss rundt og presenterte oss for sine kollegaer. Der var det ikke mye snakk om finerplater (er det det det heter?), for alt var lagd for hånd av solid tre.

Vi hadde kun fire timer på oss, for vi skulle videre til byen Fandriana samme dag. Så når vi da skulle på skogstur for å se på en innsjø, ante vi at tidsskjemaet kunne komme til å sprekke. Litt på grunn av at Tinas datter på tre år insisterte på å gå selv, og litt fordi det tok nesten en time å gå til innsjøen. Jeg må også nevne at det tok ca tre kvarter å sykle til huset hans. På tilbakeveien møtte vi også på kona og lillebroren, som hadde laget mat. Da var det bare å sette seg ned på en stein og spise, og late som om at det ikke var en halvtime til vi skulle forlate byen som var minst en time unna. Når vi hadde spist og hastet av gårde uten å vise at vi hastet, møtte vi også på Tinas mor og hennes mann. Hun var hushjelp for Erlend og de, og hadde reist flere mil for å møte oss. Og også hun hadde med mat. Dette hadde ikke vi hørt et ord om, og vi følte oss rimelig teite da vi syklet avgårde fordi vi ikke hadde tid å komme på middag. Men vi håper å komme tilbake før vi reiser hjem til Norge. Jeg synes det er så rørende å se hvor glade de er i kjæresten min, og hvor begeistret de er over at han har kommet tilbake til Madagaskar. Det var synd at det ble så kort tid på lørdag, men det var en utrolig hyggelig dag. Og nok en påminnelse til meg om at man helst bør ta det med ro, og glemme ordet tidsskjema her på Madagaskar.

Anette

På tunet

Stor nordmann, liten gasser

Heia!

Tina