Madagaskarblogg

Nok en perle av et sted er besøkt. Diego Suarez, som ligger helt nord på Madagaskar, var helt vidunderlig. Først var vi tre dager på stranda Ramena. Det jeg likte så godt der var at stranda var landsbyen, og ikke avstengt for noen. Mange lokale, både store og små, noen få turister, ganske mange zebuer, hunder, høner og katter delte harmonisk plassen på den fine stranda. I små, enkle hytter gjemte det seg iskalde øl, sprellferske hummer og annen nyyydelig mat. Gasserne griller gjerne sjømaten sin, og det smaker altså så fantastisk. Tilbehør er gjerne ris eller pommes frites, en liten sitrondæsj, og det er faktisk alt som trengs. Jeg kjenner jeg får vann i munnen av bare å skrive om det.

Vi var også på båttur på grønt hav. Turen ut til øya vi skulle besøke var kjempefin. På vei hjem blåste det derimot opp, og vi fikk bølgeskyll på bølgeskyll kasta i fleisen hele gjengen. Det begynte å bli litt ubehagelig, og da styrmannen ramla på havet fordi roret knakk med et stort brak var det like før jeg begynte å hyle høyt av skrekk. Erlend hadde en litt mer sjarmerende reaksjon, og ropte «kan han svømme?» Og heldigvis kunne han det. Gutten (han var en gutt, som sikkert skulle læres opp) kom seg ombord, og vi kom oss til land. Pjuh.

Siste dagen tilbragte vi i selve Diego by. Den var veldig flott, og helt forskjellig fra de andre stedene vi har besøkt. Forauene var faktisk til å spasere på, og ikke til å parkere på, og gatene var breie. Lise syntes det lignet litt på New Orleans. Det var også mange koselige barer og restauranter, og også der fikk vi nydelig mat.

Reiseanbefalingen kom fra Erlends søster Kristine, og bringes herved videre til alle andre.

Anette

Taxi

Fiskegarn på stranda

Latmannsliv på en lørdag

Lise fikk seg en ny venninne

Grønt hav

Kokfornøyd type

Lek i landsbyen

Diego Suarez

Ruiner

Gatekunst