Vi tar det i letchi
Når dama på markedet ikke har vekslepenger for mangokjøpet, tar vi det gjerne i letchi. Bra for henne og bra for oss.
I dag har vi vært på Akany Fampandrosoana, institusjonen Anette skal jobbe litt for. Der var det skolestart i dag, og vi var invitert. Litt flaue ble vi plassert på to stoler fremst i lokalet, foran de andre lærerne. Det var ca seksti fnisende fjortenårige jenter som så på da vi ble presentert som herr og fru Berg. Erlend utstøtte et halvhøyt nei, men innså at det ville være for innvikla å forklare der og da. Videre ble vi presentert som norske misjonærer, noe som jo heller ikke stemmer helt. Anette holdt noe som fremsto som en hel liten tale da den ble oversatt av bestyrerinnen, men som på engelsk ikke var mer enn fire-fem setninger. Artig var det, både for herr og fru Berg.
Vi har også laget avtale med en skole, og skal starte opp en engelskklubb der etterhvert. Det blir etter skoletid og et frivillig tilbud til de barna som vil praktisere engelsk. Det skal være to ganger i uka, og det gjør vi sammen. Det er mye opp til oss hvordan vi skal legge opp dette, og det blir spennende å se hvor mange som dukker opp.
Vi har også ordnet med leilighet, og den er fantastisk. Kjempestor og fin, med den flotteste utsikten over Antananarivo som tenkes kan. Det er stor balkong, og den kommer til å bli flittig brukt. Den har også to store soverom, så vi har god plass til gjester!
Vi skal reise på en ukes strandferie på lørdag, og uken etter håper vi å være i gang med språkundervisning og litt jobbing. Det føles som alt ordner seg på beste vis, og vi storkoser oss. Tenk at vi bor her!
Anette og Erlend
Mango og letchi
Manga lager plommesyltetøy
Antananarivo
januar 12th, 2011 at 21:16
Jeg koser meg veldig over misjonærene herr og fru Berg! Kjempegøy med bloggen deres 🙂 Det virker fantastisk, unner dere det så veldig. Men som Anders sa da jeg som tiåring skulle til Palestina en stund: du glømme meg vel ikkje? (Egentlig var det vel ikke han, 2 år, som sa det…) Poenget er, ikke glem oss helt i lyset av den gassiske kulturen 🙂 Bare nesten.
januar 16th, 2011 at 08:19
Vi glemmer ikke! Og gleder oss stort til å hilse på Willy Wien når vi kommer tilbake til Norge. 🙂
januar 12th, 2011 at 22:41
Uff, dette ble jeg helt rørt av herr og fru Berg :)! Det høres ut som dette blir alt dere har drømt om – og alt ordner seg! Så glad for denne bloggen og å kunne gå inn å lese siste nytt! Snart kommer det en e-post med nytt fra nord- alt er bra her hjemme! Linus så fin i den fine tante-genseren og straks stolt 4 åring. Madagaskarboka ligger her og minner oss uvirkelig ferie i vente og alle vaksiner som må tas! Kos dere! Og stor klem til dere begge!
januar 16th, 2011 at 08:18
Vi gleder oss veldig til dere kommer! Det er ikke lenge til. Hils gutta boys. Klem fra oss.
januar 27th, 2011 at 21:16
Herlig laidback, Erlend. Noe annet enn NAV?