The english club
Som nevnt tidligere skal vi lede en engelskklubb for elevene på en skole som heter Ambojiatovo. Dette er etter skoletid og derfor frivillig for de som ønsker. Meningen er at elevene skal få praktisert det engelske språket uten å være knyttet til pensum. I går besøkte vi skolen og ble presentert foran alle elevene ute på skoleplassen. Lærerne fortalte hvem vi var og hva som var planen, og vi sa at vi var glade for å være der og at vi gledet oss til å komme igang. Senere på dagen hadde vi et møte med tre av engelsklærerne, og det viste seg at det var intet mindre enn 130 elever som ønsket å delta! Så istedet for to grupper fordelt på to dager, som planlagt, blir det tre grupper og dobbel økt den ene dagen. Lærerne var svært opptatt av dette og fortalte oss at vi hadde et stort ansvar for å motivere elevene til å snakke engelsk. Det er nemlig svært få arenaer de får gjort det på, da det går i gassisk og fransk overalt. Engelske filmer og tv-serier vises på tv, men er dubbet til fransk. Men det spilles en del engelsk musikk på gata og i kafeer (Lionel Richie, Celine Dion og andre artister som hadde sin storhetstid på 80- og 90 tallet er mest populære!). Med så mange elever blir det en spennende utfordring for oss, og vi er i gang med å planlegge hvordan vi skal gjennomføre det. Det viste seg også at engelsklærerne gjerne ville være med, for de fikk jo heller ikke praktisert engelsken sin noen steder. Men jeg tror vi ble enige om at vi kunne møtes utenom de faste klubbtidene, og snakke «voksenengelsk». Dette er bra for oss, for da kan vi legge opp temar som omhandler Madagaskar, hvor vi kan lære litt om historie, politikk og hva det nå skal være. Kjempegøy! Vi er enige om at de fire lærerne vi har møtt på den skolen muligens er de søteste menneskene sør for Sahara. Det blir stas å samarbeide med så flotte folk.
Ellers er vi akkurat ferdig med gassiskundervisning nummer tre, og jeg vil si at det går fremover. Tre timer i strekk viser seg å være nok, og den siste halvtimen blir det mye fnising over hvor mange a’er i’er, n’er og o’er det kan finnes i et ord (det er sykt mange!). Jeg kan med stolthet fortelle at all bestilling under lunsjen i dag gikk på gassisk, mellom oss og kelneren! Vi er også under ett vennlig press av madame Roseline, som vi bor hos denne uka, som forventer at vi gjenforteller det vi har lært. På gassisk.
Hver dag er det også små hendelser som får oss til å le. I går gikk vi på gata da vi ble overfalt av seks-syv barn i fireårsalderen, og i stedet for å be oss om penger danset de i ring rundt oss og gjentok «Vaza, bonne anne!» Altså godt nyttår hviting, godt nyttår hviting! Og så lo de seg skakke.
Jeg legger ved noen bilder fra Ifaty også, så kanskje vi kan lokke ned enda flere på besøk?
Anette
Blomst
Gjett hvem sin fot?
Erlend
Anette i solnedgang
Erlend i solnedgang
Get a room!