I gata vaar kom det gaende en mann fra landsbygda, og han hade laget noe veldig flott. Erlend loep etter, og over peisen (vi har faktisk det) henger det naa et utstoppa zebuhode med horn!
I helga har vi hatt hyggelig selskap av Signe og Eline, som har hatt lærerpraksis i Antsirabe. Jeg og Signe har jobbet sammen tidligere, og fant plutselig ut at vi befant oss her samtidig. Vi har spist god mat, vært på marked og besøkt Erlend sin jobb, det tidligere nevnte jernverket. Vi var også på en liten sightseeing til Antananarivos høyeste punkt, hvor det står et høyreist og staselig slott som tilhørte en gal dronning i tidligere tider. I tillegg til slottet var det både planter og ekle insekter å se på. Erlend ble overtalt av guidene til å holde en svær edderkopp. Selv om den ikke er farlig var den så ekkel at det kvalifiserer som heltemodig innsats i mine øyne! Høyden ga panoramautsikt over hele hovedstaden, og det var et fantastisk syn. Dit skal vi ta med flere.
Anette
Edderkopp
Erlend og edderkopp
Dronningens slott
Fornøyde turister
Som jeg gledet meg til å lære gassisk! Jeg skulle pugge og praktisere hvert ledige sekund, og bli flink i en fei. Etter en og en halv uke med intensiv undervisning er jeg nå gått inn i frustrasjonen. Totalt kaos. Jeg husker ingenting, og alle ordene er helt like. De begynner på m og har en fem-seks a´er slengt innimellom. «Det er ALLTID denne endingen på denne verbformen», sier lærerinna vår. «Alltid?», gjentar vi. «Ja.» Så blar vi til neste side og finner verbet med en annen ending. «Hva er dette da?», spør vi. «Åååååja, men det verbet slutter jo på i, så da kan det jo ikke ha samme ending» , ler lærerinnen. «Jamen, det er jo samme form?» «Ja, men det slutter jo på I». Mere latter.
Navnet på en av de gamle kongene her i landet var Andrianampoinimerinandriantsimitoviaminandriampanjaka. Og det er ikke tull.
Det var deilig med en liten utblåsning. Nå er motivasjonen tilbake.
Veloma tompoko!
Anette