Anja

Etter Ranomafana kjørte vi videre sørover, og endte opp i Ambalavao. Dette er en liten by, midt i Betsileoland. Betsileo er navnet på folkegruppen som lever der, og vi ble fortalt at det var helt vanlig å få syv-åtte barn. Han som fortalte det hadde bare fire. Landskapet var virkelig helt spesielt, med irrgrønne rismarker, mektige fjell og rullende åser. Det går ikke an å gjengi det på bilde, så gang det du ser med ca ti, da begynner det å nærme seg. Det er nesten så jeg kunne tenke meg å bo der, og bare våkne til alt dette vakre hver morgen.

Like ved byen ligger Anja Reserve, en privat naturpark. Ingen av oss hadde hørt om denne parken før, men heldigvis var det et klokt hode som leste i guideboka og foreslo en tur dit. Vi dro sammen med Adrien, som startet parken for 13 år siden. Da var det 250 makier (en type lemur) i parken, og jordbruksdriften var ødeleggende for deres områder. Adrien har etter hardt arbeid klart å endre jordbruksdriften slik at de produserer fem ganger så mye ris som før, uten å ødelegge jorda. Det er nå over 1000 lemurer i parken, og de lokale innbyggerne bytter på å guide turister sammen med Adrien. I et land hvor så mye går dårlig er det utrolig gøy å høre slike solskinnshistorier, og å møte så positive og dyktige mennesker! I tillegg krydde det av makier og vi fikk beundre mange av dem på bare noen meters avstand, og fotograferte som gale. Selve gåturen varte i ca en og en halv time, og var lite krevende sammenlignet med Ranomafana, hvor vi gikk opp og ned i den bratte skogen i fire timer. Alle var vi enige om at vi må spre ryktet om denne parken, og støtte opp om det flotte arbeidet som gjøres der.

Anette

Hei du!

Hæ?

Adrien og Anette og den fantastiske utsikten

På vei til utsiktspunktet

Erlend, Njaka og Kristin

Nysgjerringe landsbyjenter


7 Responses to “Anja”

  • KJETIL Says:

    Hei Anette og Erlend. Det er veldig kjekt å lese bloggen de skriv, og å sjå at de opplever masse. Flott fortelling frå Anja – som jo er rett nord for Ivohibe, der Erlend hadde sine første månader. vi kjenner igjen landskapet der, og de er flott, særleg i regntida! Fantastiske bilder og flotte historier. Eg skriv meir snart. Vi står på hodet i flytting her, og er litt misunnelg på dykk! alt vel. K og M

  • lise Says:

    Enig med Kjetil. Nydelig lesning. Ville bare innom her også å gratulere Erlend med dagen. Håper dere har hatt ei flott feiring. Anne Mette og jeg skal snart bestille billetter, og da er nedtellinga i gang. Gleder meg til videre lesning. Og lykke til med flyttinga Kjetil og Marianne!
    Klæm fra et nok en gang snefylt Tromsø (det forsvant litt, men så kom alt + litt til, tilbake natt til fredag). Har bestilt brøytebil…

  • Anette Says:

    TUSEN TAKK for flotte bilder og gjengivelse av alt dere opplever!! Utrolig spennende å følge dere! Her snør vi ned… Rune har brøytet ned snøen fra taket i dag og vi ser knapt nok ut av stuevinduene lengre;)Men det er jo gøy å hoppe i snøen, gå på ski og ake…så vi klager ikke sååå mye;) Kos dere masse<3 stor klem

  • Hege Maria Says:

    Hei dere to!

    Fantastiske bilder og fantastisk natur!
    Helt herlig å lese innleggene deres.

    Kos dere masse videre. NYYYYT!

  • Ingrid Says:

    Heisann

    Det e jo bare heilt fantastisk å følga dåkkår:) nydelige bilder og nydelige folk! Glede meg t forsettelsen. Norma sende slengkyss og klem fra meg t dåkk.

Leave a Reply