Anja
Etter Ranomafana kjørte vi videre sørover, og endte opp i Ambalavao. Dette er en liten by, midt i Betsileoland. Betsileo er navnet på folkegruppen som lever der, og vi ble fortalt at det var helt vanlig å få syv-åtte barn. Han som fortalte det hadde bare fire. Landskapet var virkelig helt spesielt, med irrgrønne rismarker, mektige fjell og rullende åser. Det går ikke an å gjengi det på bilde, så gang det du ser med ca ti, da begynner det å nærme seg. Det er nesten så jeg kunne tenke meg å bo der, og bare våkne til alt dette vakre hver morgen.
Like ved byen ligger Anja Reserve, en privat naturpark. Ingen av oss hadde hørt om denne parken før, men heldigvis var det et klokt hode som leste i guideboka og foreslo en tur dit. Vi dro sammen med Adrien, som startet parken for 13 år siden. Da var det 250 makier (en type lemur) i parken, og jordbruksdriften var ødeleggende for deres områder. Adrien har etter hardt arbeid klart å endre jordbruksdriften slik at de produserer fem ganger så mye ris som før, uten å ødelegge jorda. Det er nå over 1000 lemurer i parken, og de lokale innbyggerne bytter på å guide turister sammen med Adrien. I et land hvor så mye går dårlig er det utrolig gøy å høre slike solskinnshistorier, og å møte så positive og dyktige mennesker! I tillegg krydde det av makier og vi fikk beundre mange av dem på bare noen meters avstand, og fotograferte som gale. Selve gåturen varte i ca en og en halv time, og var lite krevende sammenlignet med Ranomafana, hvor vi gikk opp og ned i den bratte skogen i fire timer. Alle var vi enige om at vi må spre ryktet om denne parken, og støtte opp om det flotte arbeidet som gjøres der.
Anette
Hei du!
Hæ?
Adrien og Anette og den fantastiske utsikten
På vei til utsiktspunktet
Erlend, Njaka og Kristin
Nysgjerringe landsbyjenter