Madagaskarblogg

Forrige lørdag var vi i et gassisk bryllup, en begivenhet vi hadde gledet oss til lenge. Programmet for dagen var forklart på gassisk, og derfor litt uklart. Men vi var helt sikre på at det ville bli både spennende og morsomt.

Vi tok taxi hjemmefra klokken 06.15, og hadde med oss niste og ordbok. En halvtime senere var vi fremme hos brudgommen, og trodde vi skulle gå derfra til brudens hus. Dette viste seg å være litt feil. Vi skulle nemlig kjøre til brudens hus, for det lå TO OG EN HALV TIMES kjøretur fra brudgommens. Der var vi i ca en halvtime, før vi kjørte i TO OG EN HALV TIME tilbake til kirka, som var like ved brudgommens hus. Takk og pris for matpakken! Vi sovna begge to, og dette ble lagt merke til av våre medpassasjerer i minibussen. Men er du hvit så er du unskyldt for å være rar, selv om du sover med munnen åpen på upassende steder. Så, etter fem timer i bil var det altså vielse, en del forsinka på grunn av mye trafikk. Deretter nok en liten biltur til festlokalet, men denne gangen bare ti minutter.

Festen var flott, og brudeparet var lykkelige. Vi var fotografer, og det var mange som ville bli fotografert og se på bildet etterpå. Bruden var et syn i en kjole, som etter brudebutikkvinduene her i byen å dømme, var skikkelig moderne. Nok en super opplevelse sammen med herlige folk, i denne fantastiske byen.

Anette

En stolt mor og brudgommen

Brura

Seraphine

Stilig gjest

Det skjønne brudeparet, Toky og Vony

Hurra for 17. mai!

Vi feiret dagen på søndag, så i dag er en helt vanlig dag i det rosa slottet. Jeg glemte det faktisk helt av før Seraphine gratulerte oss med dagen i dag. Men vi håper alle dere i Norge får en strålende feiring av nasjonaldagen. Rop et lite hurra fra oss også!

Vi hadde 17. mai festen i residensen til den norske ambassadøren på Madagaskar. Det var sikkert 500 mennesker der, og en god blanding av nordmenn og venner av Norge. Det ble blant annet servert pølser, laks og kransekake. Norsk akevitt og congnac var også på plass. Vi gikk i tog, ropte hurra og snakket med mnge hyggelige mennesker. Tana Gospel Choir sang Ja vi elsker med imponerende uttale, og underholdt med nydelig sang i timesvis. Etterpå fortsatte vi festen på Cafe de la Gare, sammen med norske og gassiske venner. En utrolig fin dag!

Anette

Dagens korps

Familien Bakke

Rija og Erlend

Tana Gospel Choir

Anette og Esther (som neier for fotografen)

I morgen skal vi i bryllup! I et ekte gassisk bryllup. Brudeparet er Toky og Vony, og han er yngste sønn av vår hushjelp Seraphine. Over 200 gjester er invitert, og det hele starter «før fuglan skit» kl 07.00 i morgen tidlig. Da skal vi gå i flokk og følge fra brudgommens hus til brudens, og så skal alle i kirka. Vi har fått forklart programmet på gassisk, så vi er jammen ikke helt sikre på alt som skal skje. Vi vet at det ikke blir servert mat før klokka to, så vi skal ha med niste. Vi lurer litt på om det er skikkelig teit, men vi kan jo ikke gå å være skrubbsultne heller. Vi skal også ta med gassisk – engelsk ordbok. Jeg skal være fotograf, så jeg lover å poste noen bilder fra bryllupet til uka.

På søndag, den 15. mai, skal vi feire 17. mai i residensen til den norske ambassadøren. Det blir visst både barnetog og pølser, og vi hører rykter om at et gassisk kor skal synge Ja vi elsker.

Ha en god helg!

Anette

På Ile aux Nattes hadde vi en opplevelse som krever et helt eget blogginnlegg.

Jeg, Erlend og Gerhard var på tidenes fisketur, og dro opp masse eksotiske og rare fisk. Tilsammen var det over 50 kilo, og den største var på over 8 kilo. Erlend fanget den og måtte bruke muskler for å få den over ripa. Selv om de minste fiskene var nede i «bare» 2-3 kilo måtte vi ta kraftig i for å få de i båten, for de kunne virkelig gjøre motstand. Vi var helt i ekstase alle tre, og var nok et syn der vi lo, brølte og sveivet om hverandre. Det var en gasser med på båten, som tydeligvis ikke var så vant til fisketur med jenter. Han lo så han grein hver gang jeg var i gang med å sveive opp en fisk (som sagt var det mange euforiske lyder og bevegelser), og det var high five og masse glede. Utrolig artig! Jeg vil mer!

Vi fikk også servert fangsten til lunsj, tilberedt av kokken der vi bodde. Det var carpaccio av red snapper, og selvfølgelig det beste måltidet vi noen gang har spist.

Fiskerinnen

Kokfornøyd med fangsten

Meg og mr. Red Snapper

Verdens fineste mann og verdens nesten største fisk

Kyss meg, din fisk

Etter laang tid på reisefot er vi nå tilbake i det rosa slottet. Yngve og Sissel reiste i går, og nå er vi plutselig alene igjen. Litt rart etter å ha hatt så mye besøk så lenge. Nå er det tilbake til hverdagen, om det kan kalles det, og det føles veldig bra. Vi er fulle av energi og pågangsmot og gleder oss til å treffe kollegaer og elever igjen.

St. Marie og særlig Ile aux nattes var vidunderlig vakkert. Jeg tror det er den fineste stranda jeg noen gang har sett. Det gikk også an å stupe direkte fra stranda ut i det krystallklare, turkise vannet. Maten var av en annen verden og temperaturen var perfekt. Så dette reisemålet kan virkelig anbefales! Ingvei, du må reise dit!

Legger ut noen flotte bilder fra, tatt av Gerhard. Det er vanskelig å gjengi noe så vakkert på bilde, men han fikk det veldig godt til.

Og takk til alle våre kjære som har besøkt oss her de siste månedene. Vi har satt så stor pris på at dere ville komme helt til Madagaskar, og håper alle sitter igjen med like gode minner som vi. Vi savner dere!

Anette