Madagaskarblogg

Nå har Kristin reist hjem til Norge, og de fire ukene bare fløy av gårde. Samme dag kom vår kjære Kristine, og da bar det rett til bassengkanten på Hotel Carlton. Det hadde hun bestillt allerede i desember.

I dag har hun hilst på Seraphine, vår hyggelige hushjelp. Seraphine har tidligere hilst på to av våre norske venner, Kristin og Kristin. Tidligere har hun også jobbet for noen norske, som har en datter ved navn Kristina. Jeg tenker at hun tenker at nordmenn er et fryktelig oppfinnsomt folkeslag når det kommer til jentenavn.

På torsdag kommer også Kristines venninne Maria, så da blir det fullt hus i det rosa slottet. Veldig gøy!

Anette

Vi venter snart besøk av Lucas 2,5 år, Leo 0,5 år, Markus 11 år og Linus 4 år, som alle skal besøke Madagaskar for første gang. Vi gleder oss veldig til å få besøk, og tror at dette landet blir en spennende opplevelse for de fire. Her om dagen fikk vi noen nye venner, og når de hørte om dette besøket ble de veldig interesserte. De spurte om ikke vi kunne ta de med på besøk, og på vegne av gutta takket vi ja til det. Før vi gikk ville de gjerne bli tatt bilde av, og ba oss å sende de til Norge. Det var en kjempehyggelig gjeng, og vi tror at gleden over å møtes vil være gjensidig.

🙂

Anette og Erlend

Den tredje og siste parken vi besøkte på turen var Isalo. På vei fra Anja og Betsileoland til Isalo endrer naturen seg helt. Fra frodig regnskog til Lucky Luke landskap, med karrige fjell og kaktuser i alle varianter. Midt inni dette finnes det også en fantastisk oase, med en liten foss og et naturlig basseng. Her vokser det palmer og blomster, og alt er grøngrøntgrønt. Jeg får desverre ikke til å legge inn bilde av dette, så dere må visualisere inni dere!  Vi hadde en kjempefin gåtur i parken, hvor vi fikk se kameloner, edderkopper og øgler. Ingen lemurer denne gangen, men det gjorde ingenting etter lemurbonanza i Anja. Utsikten i parken er storslått, med høye fjell rett opp fra uendelige sletter. Også her hadde vi en kjempeflink guide. Det tok litt tid før vi oppdaget det, for han sa ikke et ord hvis han ikke hadde noe viktig å fortelle. Han forsøkte også å innbille oss at prisen var ca fire ganger så høy som vanlig takst, kvelden før vi skulle reise. Lite visste han om at Mr. Aano sto opp før fuglan skeit, kjørte inn til byen og fant de riktige prisene. Mulig han var litt snurt for dette, men det får være måte på hvitingpriser!

Min kjære tok meg også med på hesteridning! Det var ikke helt sånn at vi red inn i solnedgangen, slik Lucky Luke ofte gjør, men litt mere ridning inn i ettermiddagsskuren. Det var så utrolig gøy, og Erlend imponerte med prinseaktig positur i salen. Jeg håper hestejenta Sissel blir med på dette når hun kommer på besøk! Hest er best, ingen protest.

Anette

Etter Ranomafana kjørte vi videre sørover, og endte opp i Ambalavao. Dette er en liten by, midt i Betsileoland. Betsileo er navnet på folkegruppen som lever der, og vi ble fortalt at det var helt vanlig å få syv-åtte barn. Han som fortalte det hadde bare fire. Landskapet var virkelig helt spesielt, med irrgrønne rismarker, mektige fjell og rullende åser. Det går ikke an å gjengi det på bilde, så gang det du ser med ca ti, da begynner det å nærme seg. Det er nesten så jeg kunne tenke meg å bo der, og bare våkne til alt dette vakre hver morgen.

Like ved byen ligger Anja Reserve, en privat naturpark. Ingen av oss hadde hørt om denne parken før, men heldigvis var det et klokt hode som leste i guideboka og foreslo en tur dit. Vi dro sammen med Adrien, som startet parken for 13 år siden. Da var det 250 makier (en type lemur) i parken, og jordbruksdriften var ødeleggende for deres områder. Adrien har etter hardt arbeid klart å endre jordbruksdriften slik at de produserer fem ganger så mye ris som før, uten å ødelegge jorda. Det er nå over 1000 lemurer i parken, og de lokale innbyggerne bytter på å guide turister sammen med Adrien. I et land hvor så mye går dårlig er det utrolig gøy å høre slike solskinnshistorier, og å møte så positive og dyktige mennesker! I tillegg krydde det av makier og vi fikk beundre mange av dem på bare noen meters avstand, og fotograferte som gale. Selve gåturen varte i ca en og en halv time, og var lite krevende sammenlignet med Ranomafana, hvor vi gikk opp og ned i den bratte skogen i fire timer. Alle var vi enige om at vi må spre ryktet om denne parken, og støtte opp om det flotte arbeidet som gjøres der.

Anette

Hei du!

Hæ?

Adrien og Anette og den fantastiske utsikten

På vei til utsiktspunktet

Erlend, Njaka og Kristin

Nysgjerringe landsbyjenter

Nå er jeg og Erlend tilbake i Antananarivo etter en super tur til kysten. Vi hadde flere stopp på veien, og opplevelsene var mange og fantastiske. Vi har sett så mye rart som bare finnes på Madagaskar, med farger og form som er vanskelig å forestille seg.

Første stopp var Ranomafana, en frodig dal midt i regnskogen. Dit kom vi sent på kvelden etter en laang kjøretur fra hovedstaden. Jeg vet ikke helt hva som skjedde, men plutselig hang det en diger edderkopp av arten Sort enke utfor bungalowen vår. Det var meg og Kristin som så denne, og begge var vi klar over at dette fort kunne ende med døden. Etter en del oppstandelse kom det en vakt og kastet hele edderkoppen inn i skogen. Før han kom klarte også edderkoppen å fjerne det hvite korset på ryggen, som indikerer at den er farlig og giftig. Det er mulig at edderkoppen var helt svart og ufarlig hele tiden, men jeg holder også muligheten åpen for at vi to oppdaget en ny art. En slags kamelonedderkopp.

Tidlig morgenen etter dro vi på tur inn i nasjonalparken, hvor vi fikk se kameloner, lemurer, øgler, merkelige planter og sopper. Guiden vår var veldig kunnskapsrik og hadde jobbet med dette i 16 år, så vi fikk masse informasjon om alt dette rare. På kvelden dro vi på en tur i mørket, og der fikk vi se den sjeldne muselemuren og den knallgrønne kamelonen som holder til der. Det regnet så fryktelig at turen ble veldig kort, og vi fikk ikke tatt noen bilder. Men gøy var det!

Nedenfor følger det bilder av denne flotte opplevelsen.

Fortsettelse følger!

Anette

Lemur som spiser bambus

Lemur og bambus

Gekko

Larve med neonfargete pigger. Utrolig rar!

Vi plukker igler ut av skoene

Lilje

Vakre klokker

Erlend fikk seg en ny hatt

Kristin har ankommet Antananarivo, og i morgen legger vi ut på opplevelsestur til regnskog og ørken. Så lar vi henne bli igjen på stranda før vi flyr hjem for å jobbe på tirsdag. Satser på å poste bilder av lemurer, øgler og andre rare dyr i løpet av neste uke.

Veldig stas med besøk fra Norge!

Anette

Eller fårikål da. I går hadde vi hyggelig gassisk selskap hjemme i leiligheten, og Erlend slo til med fårikål. Etter en tur på markedet med Seraphine kom han fornøyd hjem med alt han trengte. Og det ble kjempegodt! Vi hadde selvfølgelig poteter til, og det er mulig våre gassiske gjester savnet risen, men de forsynte seg flere ganger og syntes det smakte veldig bra. Konversasjonen gikk på gassiskengelsk, og det var kjempegøy å få praktisert litt av det vi har lært. En veldig hyggelig kveld!

Som dere ser på bildet har Kristin kommet til byen, og forsøker å lære oss å snakke dette språket. Hun er veldig flink og veldig tålmodig, og vi føler at vi har lært mer på noen dager med henne enn to uker med hun som lo så fælt. Det er utrolig tilfredsstillende å kunne få til noen forståelige setninger, og de fleste gassere er over seg av begeistring når vi forsøker oss. Det er veldig motiverende og vi skal jobbe hardt med dette fremover.

Vi blir ikke mett av den fantastiske utsikten fra leiligheten vår, og jeg benytter nok en gang anledningen til å poste noen bilder. Fra klokken halv syv til halv åtte om kvelden er mitt favorittidspunkt, fra svak skumring til svart kveld. Da pleier jeg å sette meg med en bok på balkongen, og vanligvis blir det lite lesing for det er så mye å se på. Både by og himmel får fantastiske farger før det blir helt mørkt og bare lysene fra hus, biler og bål er igjen.

Byen lager konstant lyd, med høy musikk, saging, bjeffing, hamring, barnegråt- og latter, roping, tuting fra trafikkorken og slamring i dører i et salig kaos. I Norge hadde jeg nok irritert vettet av meg, men her er det faktisk ikke noe problem. Det er rett og slett litt koselig.

Antananarivo blir bare bedre og bedre etterhvert som vi blir bedre kjent, og jeg gleder meg til å vise frem denne byen til dere som kommer på besøk.

Anette

Madagaskar blir jevnlig utsatt for sykloner, og nå er det Bingizi som farer over landet. I Antananarivo er vi heldigvis helt trygge, både på grunn av beliggenhet og solide hus. Men det blåser kraftig, og regnskurene komme tett og kraftig. Det er ikke hyggelig å tenke på de som må sove ute på slike netter, og slett ikke å se hvordan de hjemløse krøller seg sammen under tak og presenninger, for å få litt ly. Kaldere enn vanlig er det også, på grunn av vinden. Men slik er virkeligheten her, for alt for mange. Langs enkelte steder ved kysten er syklonen sterk, og det er ikke uvanlig at broer, veier og hus blir ødelagte. Det rammer også risavlingene, og i et land hvor den økonomiske situasjonen for den vanlige gasser er svært dårlig får dette ringvirkninger. Risprisene har allerde gått opp til nesten det dobbelte i den tida vi har vært her, og denne syklonen gjør ikke utsiktene bedre.

Den norske ambassaden har vært veldig flinke til å sende ut varsel om hvilke områder av landet en bør holde seg unna, så vi har god oversikt.

Håper minusgradene i Norge kryper oppover, og at alle har en fin helg!

Anette