Kristin har ankommet Antananarivo, og i morgen legger vi ut på opplevelsestur til regnskog og ørken. Så lar vi henne bli igjen på stranda før vi flyr hjem for å jobbe på tirsdag. Satser på å poste bilder av lemurer, øgler og andre rare dyr i løpet av neste uke.
Veldig stas med besøk fra Norge!
Anette
Eller fårikål da. I går hadde vi hyggelig gassisk selskap hjemme i leiligheten, og Erlend slo til med fårikål. Etter en tur på markedet med Seraphine kom han fornøyd hjem med alt han trengte. Og det ble kjempegodt! Vi hadde selvfølgelig poteter til, og det er mulig våre gassiske gjester savnet risen, men de forsynte seg flere ganger og syntes det smakte veldig bra. Konversasjonen gikk på gassiskengelsk, og det var kjempegøy å få praktisert litt av det vi har lært. En veldig hyggelig kveld!
Som dere ser på bildet har Kristin kommet til byen, og forsøker å lære oss å snakke dette språket. Hun er veldig flink og veldig tålmodig, og vi føler at vi har lært mer på noen dager med henne enn to uker med hun som lo så fælt. Det er utrolig tilfredsstillende å kunne få til noen forståelige setninger, og de fleste gassere er over seg av begeistring når vi forsøker oss. Det er veldig motiverende og vi skal jobbe hardt med dette fremover.
Vi blir ikke mett av den fantastiske utsikten fra leiligheten vår, og jeg benytter nok en gang anledningen til å poste noen bilder. Fra klokken halv syv til halv åtte om kvelden er mitt favorittidspunkt, fra svak skumring til svart kveld. Da pleier jeg å sette meg med en bok på balkongen, og vanligvis blir det lite lesing for det er så mye å se på. Både by og himmel får fantastiske farger før det blir helt mørkt og bare lysene fra hus, biler og bål er igjen.
Byen lager konstant lyd, med høy musikk, saging, bjeffing, hamring, barnegråt- og latter, roping, tuting fra trafikkorken og slamring i dører i et salig kaos. I Norge hadde jeg nok irritert vettet av meg, men her er det faktisk ikke noe problem. Det er rett og slett litt koselig.
Antananarivo blir bare bedre og bedre etterhvert som vi blir bedre kjent, og jeg gleder meg til å vise frem denne byen til dere som kommer på besøk.
Anette
Madagaskar blir jevnlig utsatt for sykloner, og nå er det Bingizi som farer over landet. I Antananarivo er vi heldigvis helt trygge, både på grunn av beliggenhet og solide hus. Men det blåser kraftig, og regnskurene komme tett og kraftig. Det er ikke hyggelig å tenke på de som må sove ute på slike netter, og slett ikke å se hvordan de hjemløse krøller seg sammen under tak og presenninger, for å få litt ly. Kaldere enn vanlig er det også, på grunn av vinden. Men slik er virkeligheten her, for alt for mange. Langs enkelte steder ved kysten er syklonen sterk, og det er ikke uvanlig at broer, veier og hus blir ødelagte. Det rammer også risavlingene, og i et land hvor den økonomiske situasjonen for den vanlige gasser er svært dårlig får dette ringvirkninger. Risprisene har allerde gått opp til nesten det dobbelte i den tida vi har vært her, og denne syklonen gjør ikke utsiktene bedre.
Den norske ambassaden har vært veldig flinke til å sende ut varsel om hvilke områder av landet en bør holde seg unna, så vi har god oversikt.
Håper minusgradene i Norge kryper oppover, og at alle har en fin helg!
Anette
At mye kan skje når du reiser langt av sted er kanskje ikke så rart. Men at Anette har blitt A-menneske kunne vel de færreste forutse? Joda, ca klokken ti hver kveld går rullegardinen ned og jeg sovner som en klump i sofaen. Og så er det full pedal i syv, halv åtte tida dagen etter. I dag hadde vi planlagt å se fotballkamp, som startet 22.45, lokal tid. I den anledning sov jeg helt til halv ni, for å klare å være våken utover kvelden. Jeg skjønner ingenting, og håper dette snart går over og kvelden og natta blir mine igjen.
Men hvis Erlend lager smoothie med fersk pasjonsfrukt og mango til frokost, står jeg gjerne opp før fuglan skit.
Anette
Og for en start det ble! Vi hadde to grupper i dag, den ene med 56 deltakere og den andre med 60. På fredag kommer en ny gruppe, og den forventes også å være stor. Tilsammen er det rundt 150 elever som ønsker å være med, helt frivillig! Vi får se om de kommer tilbake neste uke. Vi hadde i alle fall en super dag, og programmet vi hadde laget ble godt mottatt. Vi snakket om Norge og Madagaskar og øvde på navn på kroppsdeler. Vi hadde en slags konkurranse der vi kastet en ball, og de som fanget ballen måtte si navnet på en kroppsdel. Til slutt var det fare for å krasje hodet i veggen for de ivrige deltakerne, og vi måtte roe det hele ned. Vi er storfornøyde med mottakelsen og skikkelig motiverte for videre undervisning.
Jeg fikk også en liten selvtillitsboost da det gikk et gisp igjennom salen når jeg fortalte at jeg var 30 år. Da vi senere åpnet for spørsmål, og den eldste og kuleste gutten spurte meg (med påsmurt selvsikkerhet) «Do you have a boyfriend?» følte jeg meg som 20 år igjen! Da jeg spurte han om hadde en «girlfriend» ble han så flau at jeg fikk dårlig samvittighet. Men han har kanskje lært at man ikke stiller lærerinna slike spørsmål? 🙂
En super dag avsluttes på Chillout cafe, med Arsenal – Barcelona. Nå scorte nesten Messi, og jeg tror begge trommehinnene mine sprengtes….
Anette
Erlend slapper av mellom slagene
Utsikten på vei til jobb er ikke så ille!
Frustrasjonen over hvor vanskelig det gassiske språket kan være har begynt å gå litt over. Vi har ikke videreført samarbeidet med vår tidligere lærerinne, som ikke var den beste (se tidligere innlegg) vi har møtt. Egentlig har vi jo ikke møtt noen andre gassisklærere heller, men nå kan det se ut som om god hjelp er i sikte. Ryktene sier nemlig at Kristin Laugerud muligens tar turen til Antananarivo, og vi har tilbudt henne gull og grønne skoger for å hjelpe oss med dette språket. Hun snakker veldig bra gassisk, er vant med å undervise og skjønner nok bedre enn en gasser hva som er vanskelig for en nordmann. I tillegg er hun veldig godt selskap, så vi krysser fingrene for at hun kommer.
For de som ikke kjenner alle etternavnene til tidligere misjonærer eller misjonærbarn på Madagaskar kan jeg fortelle at Kristin er søster til Erlends første, hvite venn, Yngve. Og hun jobber i kystbyen Tulear, gjennom fredskorpset.
Anette
Kristin Laugerud
Søndager er rolige også i Antananarivo, i alle fall relativt rolige. Det er hyggelig å vandre gatelangs når en ikke må bruke all oppmerksomhet på å unngå å bli påkjørt. I dag har jeg vært i middels form, muligens på grunn av noen reker jeg spiste til middag i går, så ting har gått ganske langsomt. Til Erlends store begeistring fant han en plass han kunne se hopprenn, men begeistringa dalte litt da de byttet til rugby i det Remmen Evensen skulle hoppe. I går så vi fotballkamp på Chillout cafe, så det er visst gode muligheter for å få med seg sport i denne byen. Fotballkampen var uten kommentatorer, men med karaoke. Det var nemlig en festllig gjeng som sang av full hals samtidig. Chillout er en bar/cafe rett over gata fra der vi bor, og et veldig hyggelig sted. Alltid fullt av folk, og med livemusikk og lokale band i helgene. Jeg tenker at både Kristin og Kristine som snart kommer på besøk vil trives der!
I morgen har jeg en avtale med en organisasjon som heter Handicap International. De driver flere prosjekter for å hjelpe funksjonshemmede, og dette er noe jeg gjerne vil vite mere om. Jeg har egentlig full uke allerede, men det kan jo kanskje være mulig å få til noe gjennom de likevel. Jeg skal også forhøre meg om de kan ha behov for Kristins hjelp mens hun er på besøk hos oss.
Håper søndagen er god også i Norge. Selv om jeg IKKE savner vinteren hadde det vært hyggelig med en skitur.
Anette
På senteret hvor jeg har begynt å jobbe, Akany Fifampandrosoana, har jeg fått svært så forskjellige utfordringer. Brått har jeg blitt engelsklærer for ca 30 fnisende jenter fra 14 til 16 år. Nivået er veldig forskjellig, noen kan en del fra før mens andre enten er veldig sjenerte eller så forstår de ingenting. Ganske vanskelig og veldig gøy.
Jeg har også fått i oppgave å søke om penger for senteret, som desverre sliter økonomisk. Lærerne har ikke fått lønn på 7 måneder, og de har vært nødt til å nedlegge en del aktiviteter, som å tilby et måltid til fattige og hjemløse. Det er tragisk, og jeg håper jeg får til å hjelpe. Jeg har mottatt en hel del papirer, budsjetter og lignende og skal sette meg ordentlig inn i dette fremover. Mange av elevene har heller ikke råd til å betale skolepenger, som er ca 12 kr i måneden, inkludert lunsj. Hvis noen har tips om organisjoner eller bedrifter jeg kan henvende meg til i Norge er det flott.
Jeg har også mottatt bøkene på bildet, og det er ønskelig at jeg velger ut noen temaer i disse og har undervisning med jentene, når gassisken er blitt bedre. Javel… Anette skal undervise i hushold og barnestell. Passer bra det. Det må også nevnes at den ene boka er fra 1953.
Det blir varierte dager i alle fall, akkurat slik jeg liker det.
Legger også ved bilde av min kjære og hans nyinnkjøpte zebuhode.
Anette
Vi er i Afrika. Jeg har proevd aa poste et innlegg siden soendag, men internettet vil ikke. Jeg har bilde av zebuhodet, men det vil ikke inn i innlegget. Vi har litt godt av det ogsaa, men det medfoerer at vi faar skrevet mindre enn vi vil. Det beste er nok bare aa komme paa besoek aa se selv!
🙂
